Dustefjerten

Dustefjerten og den Store Sommerferieturen

Forfatter Rune Belsvik
Illustrert av Turi Franze Lauenborg
J.W. Cappelens Forlag AS, 2003
Barnebok 160 sider, Nynorsk

 

Eg er eg, eg.
Det er det eg er.
Dei andre er seg, dei.
Det er det dei er.
Men inni alle ligg det litt på lur.
Kanskje vi er meir enn vi trur…

 

Sangen som Andungen synger på fortellingens siste side fanger opp essensen i boken om Dustefjerten og sine venner. Bokens tittel kan lede oss til å tro den handler om en sommertur, men det eksistensielle spørsmålet «hvem er jeg?» lirker uskrevet i alle av dens korte kapitler. Man kan si at dens egentlige handling er hvordan hovedpersonene i boken går gjennom hver sin identitetskrise og til slutt svarer på det spørsmålet.

I skildringene av Belsviks personer kan vi lett kjenne igjen oss selv eller noen i vår omgangskrets. 

Dustefjerten er omsorgsfull, simpel og redd for forandringer. Verdenen hans er ukomplisert, og slik vil han den skal forbli. Men forandringer er ikke til å unngå, særlig når man skal på utenlandstur med naboene…

Andungen er bokens lille filosof. Bare et barn, men visere enn alderen skulle si med sine undringer, sin nysgjerrighet, sine nøyaktige vurderinger av de andres sinnstilstand, og sin samling av store, luftige tanker. Han bor hos Dustefjerten og er derfor litt intellektuelt understimulert. Dette uttrykker han som kjedsomhet. Men den store sommerferieturen byr på utfordringer også for han…

Bollefisen er deprimert, egosentrisk, sjalu, tom for interessante tanker, føler seg alene og mislykket, og bruker mye energi for å gjemme seg bort og melde seg ut. Men også han har en viktig rolle i fortellingen. Kanskje den viktigste…

Oktava er nabolagets varmhjertede diktator. Hun bestemmer seg for at alle skal kose seg til enhver tid. Men har hun egentlig det så godt selv?

 Kavringreven er gjengens sjeleforsørger og kongen av trøstespising. Han oppmuntrer og leger de andre med baksten som har bærer med seg i kofferten. Hva skjer når kofferten er tom?

Holesnusken er arbeidsnarkomann som tar seg selv alt for høytidelig. At han ikke tåler noe form for sløsing eller tøys utvikler seg til gjerrighet, fordommer og intoleranse. Når de andre reiser på sommerferietur og han alene er igjen, blir han plaget av «frekke tanker» som stjeler fra han arbeidsgleden. Kanskje burde han dra på sommerferietur allikevel?

Berghøna er visdomskilden i det vesle landet. Hun er guruen som svarer i gåter…

Problemene som oppstår underveis i fortellingen har for det meste med forventninger til seg selv, de andre og turlogistikken å gjøre. Gruppedynamikken er i konstant spenning og harde ord blir sagt i mellom turens deltagere.  Kammeratene lærer mye om ordets makt i løpet av bokens 160 sider. De blir bevisstgjort på at ord kan såre, lege eller lekes med. Ord skal veies før de brukes.

Ved turens slutt har hver enkelt innbygger i det vesle landet funnet fred med seg selv og med sine naboer.  Det blir haust og de har det godt!

Språket i denne boken var morsomt. Til tross for sin nøkterne handling og langsom framgang tror jeg en god høyleser kunne gjøre denne boken meningsfull for en elevgruppe fra 2. til 4. trinn.  Det avhenger av stemme bruk, sammenhengen, gruppesammensetning og bevisstheten rundt samtaler. Det er nok elever som sliter med noe av det samme eksistensielle spørsmålene som kommer fram i boken.  Jeg tror de fleste elever som prøver å lese boken for egen hånd vil oppleve den som kjedelig. Jeg ville ikke anbefalt den til stillelesing, men når det er sagt er folk forskjellige. Noen vil kanskje lese hele serien.