Svenhammeds Journaler

Tittel: Svenhammeds Journaler
Forfatter: Zulmir Becevic
Oversatt fra Svensk av Don Martin
Norsk Utgave: CAPPELEN DAMM 2010
(Original 2009)
Ungdomsroman 175 sider

"Jeg er født i Sverige, men jeg er ikke Svensk."
Kort beskrevet handler Svenhammeds Journaler om identitetskrisen til tenårige Svenhammed, en annen-generasjons iransk innvandrer, født og oppvokst i en svensk drabantby. Ikke engang kan han sitt eget morsmål, for foreldrene hadde bestemt at han skulle bli svensk. Men helt svensk blir han visst aldri...

Den Ytre
Bokens første kapitler var en pine for meg å lese. Det grove språkbruket, umodne tankeganger og uærlige handlinger til den sex-fikserte ungdommen Svenhammed hadde jeg lite lyst til å fylle hjernen med. Samtidig som jeg slet med leselysten, måtte jeg erkjenne at gutten virket autentisk, noe som drev meg til å lese videre. Her var en gutt som jeg kunne risikere å møtte i Oslos eller Drammens gater. Her var en gutt som jeg kunne risikere å møtte i klasserommet mitt; den klassiske "angry young man."

Den Indre
Ikke før man har lest nesten halve boken får man et glimt av Svenhammeds "virkelig jeg". Lillebroren Junior skriver i sin egen dagbok, "Broren min Svenhammed tror at han er tøff, at hans skall av stein er ugjennomtrengelig. Men jeg kan se hans indre.[...] Han er like myk som meg." (s. 80)
Omtrent her er bokens vendepunkt for meg. Heretter begynner Svenhammed å vise meg sin lidelse, sin ensomhet, faren som grovt mishandler sine barn, sine tårer, og de enorme kulturelle- og sosioøkonomiske sprikene mellom de innfødte-etnisksvenske og innvandrerbarna. Åpenbaringene hans gjør at jeg får lyst til å lese videre, begynner å forstå, heier for han.

Oppgjør
På side 97 begynner Svenhammed å referere til faren sin som "Mohammed" og ikke "far", og avstanden mellom dem vokser. Han ser at sin intelligent og pliktoppfyllende lillebror Junior er i ferd med å skli i en ekstremist-islamsk retning og det skremmer han. Neste gang faren slår Junior uprovosert, slår Svenhammed tilbake med et voldsomt raseri. Episoden letter litt på trykket. Faren blir ydmyket. Vi får tro på at volden mot guttene vil skje sjeldnere i framtiden.

"Jeg bor i Sverige, men jeg lever ikke i Sverige"
Forsøk på forsøk på å passe inn og oppnå den uoppnåelige, er mislykket. Svenhammed har det uutholdelig vondt og gjør det siste desperate forsøk, som heller ikke lykkes. Kanskje den beste løsningen er å gjør som i "Brødrene Løvehjerte"...

Viktig Bok, men Vent
Denne boken ville jeg aldri hatt i et barneskolebibliotek. Jeg hadde sannsynligvis ikke anbefalt den til den gjennomsnittlige ungdomsskoleelever heller. Dette mest på grunn av språket og seksuelle skildringene i boken. De fleste elever kan kanskje ha godt av å vente til de nærmer seg videregåendeskolealder før de blir eksponert for realiteten til Svenhammed. Samtidig kan det være elever som trenger en venn (om bare en oppdiktet en), som trenger å vite at de ikke er alene, eller som trenger å se hvordan livet er "på den andre siden".  For dem kan Svenhammeds verden gi perspektiv og være en støtte i hverdagen.