Mine to Oldemødre

Mine to Oldemødre
Forfatter og Illustrator Lisa Aisato N'Jie Solberg
2008 Gyldendal Norsk Forlag AS
Barnebildebok

Skarpe farger, mønstre som forespeiler eller gjenspeiler, bilder av menneskelig nærhet, overdrevne fysiske trekk og fargerike personligheter er karakteristiske av bildene i "Mine to Oldemødre. Men noen av bakgrunnsbildene er virkelige bilder. Dette gjør at denne fortellingen oppfattes som den virkelige historien til "jeg" personen. Jenta blir ofte tegnet inn i bilder av fortiden hun blir fortalt om, som om fortellingene er så sterke at hun blir til en øyenvitne i tiden og stedet der det skjedde.

Alderdom, demens, familieforhold, nysgjerrighet over eget opphav, døden og livet etter den, usynlige slektsbånd, trøst, livsglede og kjærlighet er temaer som i mer eller mindre grad tas opp i boken om en norsk-gambiske jente som  undrer seg over sine røtter i to så forskjellige kulturer.

Havet og dets lyd binder sammen de to oldemødrene og oldebarnet de har til felles, og havet er tilstede på en eller annen måte i nesten alle av bøkens bilder. Det er å finne i bølgene til den norske oldemors hår og blondekragen hun har på seg, lyden av babyen som sparker i magen, bilder på veggen, kjolen til den gambiske oldemor og mønsteret på bilderammen og i konkylien som også gjenspeiles av telefonledningens spiral. På den vakre siste siden av boken sitter de to oldemødre, den ene med bølgete hår, den andre med et konkylie-formet hodeplagg, og snakker om havet. Havet blir også noe av det som binder de levende til de som har levd før.

Denne er en bok for de som noen gang har fundert på "hvorfor er jeg den jeg er?" og de som ennå ikke har begynt å fundere på det.